Foreldre er forbildet

Skole engasjerer! Dette er en bra ting. Vi trenger engasjerte foreldre som følger med på hvordan elevene har det og deltar i skoleaktiviteter. Ulempen er at foreldre kan bli svært engasjert, men glemme at de er forbilder for elevene sine.

Å snakke negativt om skole

Vi som foreldre kan føle at skolen ikke tar vare på våre barn. Dette kan være fordi vi føler at de ikke hører på elevenes meninger, ikke ivaretar deres pedagogiske rettigheter eller andre problemer.

I mange av disse tilfellene så er det gode grunner til at foreldrene føler som de gjør. Dette er ikke grunnløse anklager, men det er gode grunner til å tenke seg godt om før man begynner å snakke med andre foreldre og elever om dette.

Å diskutere med andre foreldre

Det er veldig fristende å diskutere med andre foreldre. De kjenner tross alt situasjonen like godt som deg og i mange tilfeller så finner man noen som har opplevd noe lignende.

Så man får følelse av samhold og ikke minst, man blir forstått. I møter med skole og skoleadministrasjon så vil man ofte oppleve at man ikke blir forstått. Så mange foreldre er svært takknemlige for å finne noen som har samme opplevelser og er villig til å prate om dette.

For mange er dette en styrke, men det er viktig å huske at man kan også havne i en situasjon hvor man kun fokuserer på det negative. Derfor gjelder det å vurdere hvor mye tid man trenger og ønsker å bruke på å diskutere skole.

Å snakke med elever om skole

Det er elevene som vet hvor skoen trykker og de har ofte behov for å snakke om sine opplevelser, spesielt hvis de opplever ting som er vanskelige. Det er svært viktig at de får snakke ut og at de blir hørt, og trodd. Hvis ikke vil dette fort skape negative følelser og kan utløse atferdsproblemer.

Samtidig er det viktig at man tenker nøye igjennom hva man snakker om, og hvordan man snakker. Man skal lytte, men man skal passe seg godt for å bli med på baksnakking og negativitet rundt skolen.

Akkurat som i hjemmesituasjoner så kan unge oppleve at de blir urettferdig behandlet. De kan motsette seg autoritet og oppleve at kravene er urimelige. Dette gjelder hjemme når man ber dem om å gå ut med søpla, eller komme hjem til en viss tid.

Det samme skjer på skolen, de kan få korrekte beskjeder, viktige meldinger og annet som de misliker. Når de gjenforteller saken, så vil de gjerne dramatisere saken.

Dette betyr IKKE at man skal mistro elever. Noen lærere er urettferdige og noen elever får ikke den hjelpen de trenger. Mobbing, både elever som mobber andre elever og lærere som mobber elever, forekommer.

Vi som foreldre har et særlig ansvar til å bruke tid med barna og prøve å finne ut hvor skoen trykker før vi går videre med saken. Er det læreren som er problemet? Er det eleven som er inne i en dårlig periode? Er det en kombinasjon?
Dette er vårt ansvar og vi vil ikke gjøre jobben vår hvis vi kun lar oss dra med ned i det negative bildet eleven tegner.

En generell holdning til skolen

Barna våre hører mye mer enn vi tenker. De får med seg våre holdninger til verden og spesielt våre holdninger til det de er opptatt av som skole. Så det gjelder å være bevist sin egen holdning.

Er du, som hovedregel, positivt innstilt til skolen så vil barnet oppleve dette. Dette betyr ikke at du ikke kan ha problemer med deler av skolen. Du kan synes at det er for lite spesial undervisning, at lærerne er for dårlig utdannet eller det er andre ting som plager deg.

Viste du at mange lærere er helt enig med deg? Det samme er mange rektorer? Problemer er at de ikke kan si noe om dette fordi de må være lojale mot arbeidsgiver. Dette er kontraktsfestet.

Så ved å snakke negativt om skolen, om spesifikke lærere eller om utdanningssystemet som helhet, så gjør du situasjonen vanskeligere for ditt barn uten å nå de som faktisk kan gjøre noe med saken.

For det er politikere som kan gjøre neo med saken og det er de som bestemmer hvor mye etterutdanning lærerne kan få, hvor mange lærere som skal være i klassen, etc. etc.
Dette er noe vi som foreldre kan forstå, men det er vanskelig for elever å se dette. Derfor har vi en plikt å sikre at vi er positivt innstilt til skolen som helhet, selv om vi er negativ til enkelte saker.