Å klage på systemet

Nasjonal, fylke og kommune økonomi er stadig oppe i media og alle forstår at det er store utfordringer knyttet til de økonomiske valgene som politikere må gjøre. De siste ti årene har vært preget av nedskjæringer i offentlig sektor og da spesielt ute i kommunene.

Skole, barnehager og eldrehjem rammes ekstra hardt fordi disse representerer de største utgiftspostene. Å kutte en stilling kan gi kommunen 300 000 – 600 000 kroner ekstra å rutte med i året. Dette er mye penger for en kommune som sliter økonomisk.

Regler for bemanning

I offentlig sektor så er det mange regler for hvor mange man kan ha på jobb, hvem som skal være på jobb og annet. Kommunen kan alltids søke om unntak, og dette ser man spesielt i barnehagen hvor det ofte er vanskelig å sikre god nok dekning av barnehage pedagoger.

I skolen er dette annerledes. Det er noen retningslinjer, men de er svært åpne. Det er ønskelig med mellom 20 og 30 elever i en klasse, men det er ikke uvanlig at skolen i perioder overstiger dette antallet. I noen klasser er det ikke fysisk mulig å presse inn mer enn 25 elever inn i en klasse, fordi rommene er for liten.

En eller to lærere, pluss assistenter

I en klasse så skal man ha minst en lærer, men store klasser kan fort ha behov for at det er flere lærere til stede. I noen tilfeller så har man da satt inn flere lærere, men det mest vanlige er at man setter inn assistenter.

Dette kan fungere perfekt i noen klasser og mindre bra i andre klasser. Utfordringen er at det ikke finnes noen regle som sier hvordan dette skal fungere og derfor blir det opp til kommunen å avgjøre hva de har råd til og hva de mener passer bra.

Klagemuligheter

Mange foreldre bruker mye tid på å klage direkte til skolen og dette er viktig. Det gjelder dog å tenke over hvem som skal motta brevet. For skolen har ingen mulighet til å få en økning i budsjettet, ergo så hjelper det ikke å klage til skolen om man ønsker to lærere i klassen.

Man skal selvsagt begynne med å stille spørsmålstegn ved bemanningen til skolen, men så må man gå videre derfra og begynne å sende brev til oppvekstleder i kommunen og til politikere.

Kommunen skal kunne dokumentere at det de driver med er forsvarlig pedagogikk og at de ivaretar elevens beste. Dette er noe de skal kunne dokumentere på forespørsel og du som foreldre skal kunne få informasjon om dette.

Hvis du ikke er fornøyd så kan du sende inn en klage til fylkesmannen. For det står helt klart i lovverket at økonomiske hensyn ikke er en god nok grunn til å ikke gi adekvat opplæring. Problemet er hva som er adekvat og forsvarlig opplæring. Hva er tilpasset opplæring og hvordan skal man legge opp en best mulig tilpasset opplæring. Dette er det ingen bred enighet om, og derfor er det vanskelig å klage på enkeltsaker. For det vil være de som mener at skolen gjør alt de kan og at økte ressurser ikke vil hjelpe. Så er det andre som mener at ekstra ressurser, brukt korrekt kan hjelpe elever som sliter.

En klage skal registreres

Ved å klage til politikere, til oppvekstleder, til kommunen, så vil man få klagen registrert i systemet. Selv om dette ikke fører til en umiddelbar endring, så er det en begynnelse.
Hvis problemene vedvarer så vil man kunne hente frem klagene og et mønster vil vise seg.

Klagen(ene) vil også beholdes og arkiveres slik at hvis eleven ikke får den utdannelsen de har krav på, så kan eleven i voksen alder saksøke kommunen og vise til klagene og dokumentasjonen som er registrert.